01-02-2006
Turning 30
(Sorry ... only in Norwegian ... This is the answer I sent my brother, when he asked me to write what it felt like to turn 30)
Herregud! I dag når jeg våknet opp var jeg blitt 30! … 30 … Jeg var usikker på om panikk ville gripe meg og lurte på hva som ville skje. I et svakt øyeblikk fantaserte jeg at en rakett kom til å sprenge på rommet mitt. Det skjedde heldigvis ikke, men jeg så på tanken som et tegn og stod opp. Jeg hadde allerede snakket med Martin 10 minutter over midnatt, noe som var kjekt, men han fikk tankeprosessene i gang og jeg var nok litt fraværende. 30 år har alltid virket så langt vekke. Da har man tross alt skikkelig jobb, kone og unger, stasjonsvogn... og sånn. Jeg har på mystisk vis greid å bomme på alle punktene.
Istedenfor å snakke om det man ikke kan forandre, så skal jeg ta pulsen på meg selv nå: 72 … en helt grei hvilepuls. Når det gjelder livet generelt så er jeg også fornøyd, … til tross for at jeg har nådd 30. Det er i grunnen ikke et så skremmende nummer. Det høres mye verre ut enn det det er. Det har ikke skjedd en mirakuløs forandring, jeg har ikke en biologisk klokke som tikker ut av kontroll eller en desperat trang til å gjøre noe som vil få meg til å virke mindre unormal. For det må jo være unormalt å være ugift i denne alder. Hmmm … la oss se litt på ordene ugift og unormal: Når man setter bokstaven u- foran noe, så gjør det med en gang ordet til noe negativt … u-ting, u-land, u-økonomisk, men hvis man ser på ordet gift … så er det første synonymet som komme opp i Word ordlisten min: smitte. Når jeg skal oversette gift til engelsk tenker jeg først på ordet poison. Både smitte og poison er en noe jeg kan fint leve uten, så hvis jeg har greid meg i 30 år som ugift, så skal jeg greie det en stund til! Når jeg slår opp normal i Word ordlisten får jeg ordene: alminnelig, gjennomsnittlig og loddrett. Heller ikke ord jeg ønsker å assosiere meg med. Jeg trives godt å være den personen de andre har litt problemer med å forstå. Denne trangen stemmer faktisk også godt med både stjernetegn og fødselsår saker (hvis man tror på sånt).
Hvis jeg skal se på meg selv som et voksent menneske, så er det å bli voksen noe jeg frykter. Min helt er Arne Næss Sr. Han greier i en alder av 92 å fremdeles være leken. Jeg tror han har funnet nøkkelen til livet jeg prøver å leve: Å vær ung til sinns hele livet. Kroppen henger i hans alder ikke med lenger, noe han understreker og sier at man må gjøre tingene mens man kan. Det er nemlig trist å sitte på tampen av livet og si, ”hva hvis…” eller, ”jeg skulle ønske jeg hadde…” Jeg har lyst å leve livet mitt slik at hver dag er en bra dag. Martin og meg ble enige for lenge siden at det var enormt viktig at vi var fornøyde med den vi er og der vi er. Jeg har alltid sagt at hvis jeg detter død om nå, så har jeg hatt et fantastisk liv så langt. Jeg har opplevd enormt mye og er veldig takknemlig for det. I likhet med Arne Næss Sr. sa FarFar for en stund siden: ”Tror du jeg synes jeg er gammel? Kroppen blir eldre, men jeg føler meg fremdeles ung i toppen.” Når jeg ser på meg selv er jeg blitt 30. men alle jeg møter tror jeg er under 25. Det har nok litt å gjøre med at folk vil være hyggelige, at jeg klær meg ungt, men viktigst at jeg ikke oppfører meg som det folk oppfatter som ”en gammel 30-åring”.
Så er spørsmålet alle stiller: Hvordan er det å bli 30? Ikke så forskjellig fra 29, eller 25 for den saks skyld. Jeg er fremdeles den samme. Jeg kommer ikke til å starte en febrilsk jakt etter en forplantningspartner eller gjøre andre drastiske forandringer i livet. Gudene vet at jeg har gjort mange drastiske forandringer i livet mitt så langt og kommer nok til å gjøre flere i årene fremover kjenner jeg meg selv rett. Jeg føler meg fremdeles som om jeg er 22 … riktig nok en velbelest 22-åring som har reist litt, men en 22-åring med livet foran seg. Jeg går fremtiden i møte med hodet hevet høyt og gleder meg til de neste 30-årene. Jeg håper at jeg om 30-år kan se tilbake og være like fornøyd som jeg er nå. De sier at det er normalt med en 30-års krise (i likhet med alle runde tall oppover), men jeg ser ikke på det som et problem. Det er kun et tall, det er måten du er på som viser din egentlige alder og jeg vet at jeg kommer til å være ung hele livet.
09-09-2005
First Update from China
There I was standing in front of 50 Chinese students, when the
technical "genious" on the faculty told me that the one thing I was
relying on, the DVD player, wouldn't work!
So my preparations were shot and I had to wing a 20 minute trial
lecture that would decide if I got a job or not. Luckily I didn't screw
it up too severely and what I lacked in actual teaching skills, I made
up for with energy (or so the school administration told me).
he he he
Yea, I'm in Beijing now and I've started on my rigorous Chinese
program. 27 hours a week with one on one classes with a teacher. I tell
you it's full on! It's going in the right direction, albeit a bit
slowly. OK, REALLY slowly. I found out that they had slightly more
signs than I thought. he he he .... 100,000. Where 18,000 are in normal
use. You need 2500 to read the paper, so I have an uphill struggle in
front of me!
It's fun though!
I've secured an apartment in town, so cheap that even Chinese are
surprised! ... No, it's not a dump. It's in a dumpy building, but the
buildings around are nice and the actual apartment is newly renovated
and excellent! It lies 2 k's from my school, so I'm very happy!
All in all things are good and if I secure the teaching job, I'll work
6 hours a week. It'll pay for my apartment and for about a 110 drinks a
month on top of that :)
All is good in other words!
23-08-2005
Going Back
(This was sent to all my friends on August 23rd, 2005 ... 2 days before I boarded the plane bound for Beijing)
What can I say? I'm a schmuck!
Pick the most difficult language on the planet where 5 different pronunciations turns the same word into 5 wildly different things! Add3500 letters and what do you get? Yepp, you guessed it: The language I'm going to learn!
I'm moving to Beijing on Wednesday to study Chinese at a language institute. So yea, for the next year I'll be on a rice and tea diet!
Surprised?
I guess you could say that I fell in love with the place, so I'm heading back again! It's going to be FUN!!! So if you're in the area send me a line and drop by! Seriously! he he he
Expect updates from time to time and if you need a translator or someone to introduce you to the Chinese market ... I'm your man! ... at least soon!
Catch you later!
20-08-2005
Smitten
It might not come as a big shock, but when I returned to Norway I was a changed man. I had been smitten and decided to return as soon as possible. Within one month I was back in China, which I guess shows just how certain I was.
Moving to China meant turning everything at home upside down. I quit the naval university, rented out my newly purchased apartment, which I had yet to move into. My friends living at home got 5 days notice before I jumped on the airplane bound for Beijing, everyone else got 2 days.
17-06-2005
Finally
As James Brown would say "Papa's got a brand new bag". After contemplating a blog for a LONG time I've finally taken the big step and created one. This blog is going to be a journal of all the traveling I do. At the same time it'll also function as an account of what's happening where I am currently residing. Since I am now living in Beijing it's only natural that I'll focus on China things, but as I move around, so will my thoughts in this blog. It will probably be a myriad of traveling tales and thoughts on what I see around me.
To begin with I'm going to go back in time and start writing about earlier travels. Haven't quite decided how far in time I'll go back, but I'm thinking back to when I first came to China a year ago. I could go further back, but I'm worried that important details will have slipped my mind, so it's better to focus on what's happening now (or at least relatively recently).
Here we go. Hopefully you'll find this half as entertaining as I do.